søndag 29. april 2012

Eventyret Sogndal

Henta frå Bergens Tidendes nettutgåve 28.04.12
Sogndal er framleis i toppen av årets Tippeliga etter at seks serierundar er unnagjorde. Det er smått utruleg, også for tilhengjarane. Dei fleste hadde Sogndal som sikker nedrykkskandidat før årets serie, og det er eigentleg ikkje noko å seia på det. Når heile forsvarsrekkja frå i fjor, minus Per Egil Flo, forsvinn, ville det normalt bety store forsvarsproblem. Særleg når laget i tillegg legg om frå 5-mannsforsvar til ein normal 4-ar bak.

"Vestlandets storlag"
Desto kjekkare er resultata. Bergens Tidende omtalar Sogndal som "Vestlandets storlag" etter seieren over Molde i går. Og dei har ringa inn plasseringa til Sogndal og Brann for verkeleg å gni det inn i Brann og deira tilhengjarar. Og 16. mai er det duka for klassikaren Brann - Sogndal på Stadion..

Når langt utover fotballen
Sogndals suksess betyr langt meir enn anerkjenning blant fotball-interesserte. Som legendariske Liverpool-manager Bill Shankly sa: "Some people think football is a matter of life and death. I assure you, it's much more serious than that." Fotballsuksessen er bygda Sogndals beste marknadsføring. Det er omdømme-bygging i ein heilt annan skala enn "omdømme-kurs" og "omdømme-prosjekt". Omdømme kan ikkje byggjast anna enn ved hardt arbeid og gode resultat, og eg trur det beste omdømmet kjem om du ikkje er for oppteken av akkurat det ordet.

Suksess smittar over på andre
Sogndals suksess smittar over på andre, og det er lett å identifisera seg med "veslebror" som tuktar langt større og sterkare brør. Eg arbeider til dagleg ved Vestlandsforsking, ein liten forskingsinstitusjon i Sogndal som blir levna like små (mindre?) sjansar i forskings-Norge som fotball-Sogndal. Når fotball-laget viser veg, er det kjempeinspirasjon for andre som ser at det faktisk er muleg å ta opp kampen mot dei store.

Suksessen starta i 1976
Suksessen for Sogndal starta ikkje i år, men i 1976. Det året var det store gjennombrotet, først og fremst på grunn av cup-finalen mot Brann der laget spelte seg inn i alle sine hjarte ("Brann vant kampen, Sogndal hjertene" som media skreiv etter finalen). Men endå viktigare var opprykket til 2. divisjon (tilsvarande dagens 1. div.) same året. Frå 1976 har Sogndal vore mellom dei 15 - 20 beste klubbane i landet. Klubben har alltid vore driven på ein tvers gjennom nøktern måte der opprykk til eliteserien og nedrykk til 1. div. alltid har vore realistiske utfall. Det har aldri vore katastrofe å rykkja ned, for økonomien er bygd på ein slik måte at den toler det.

Eg spelte på Ullevaal i 1976
Når eg snakkar om cupfinalen i 1976 pleier eg å seia, med full rett, at eg spelte på Ullevaal under cupfinalen. Eg plar også leggja til litt seinare at eg spelte kornett med Sogndal Musikklag..

Mindre økonomisk doping gir mulegheiter
Er det eit svakheitsteikn at Sogndal (og liknande klubbar) hevdar seg i toppserien? Dette blir det jo masa om stadig vekk, ikkje minst av toppfotballsjefen. Om ikkje anna er det viktig for fotballen at klubbar som driv på ein økonomisk sunn måte, og dei er det ikkje for mange av, kan få suksess og tena som førebilete for andre. Finanskrisa generelt, og den økonomiske krisa i fotballen spesielt, gjorde det muleg for Sogndal å ta steget opp att i eliteserien. Sogndal hevdar seg best når det kan kjempast på litt meir like vilkår (for all del ikkje like!), og den økonomiske dopinga blir redusert. Det er å håpa at slike forhold dominerer fotballen enno ei god stund framover.

Ingen kommentarer: