lørdag 17. april 2010

Shantaram


Shantaram e r namnet på bestseljaren skriven av Gregory David Roberts. Det er ein røvarhistorie av dimensjonar, faktisk fleire røvarhistoriar. Boka er vel verdt å lesa, trass sine 933 sider (!).

Australiaren Gregory David Roberts rømde fengsel i Australia i 1980 der han sona ein lang dom for mange ran. Han enda til slutt i Bombay (i dag Mumbai) i India etter å ha vore Australias mest ettersøkte mann.

Historia startar i det Roberts kjem til Bombay, og den første han møter er guiden Prabaker, som skal bli ein viktig venn for han. Roberts stolar på intuisjonen sin og har full tillit til Prabakar frå første stund. Det skal visa seg å vera eit lykketreff.

Det er ein utruleg historie som blir fortalt, og om berre halvparten er sant, er det likevel fantastisk. Roberts blir med Prabaker til landsbyen han kjem frå og får namnet Shantaram av mor hans. Frå før har Prabakar gitt han namnet Lin(baba).

Det mest fascinerande med boka er skildringa av folket og kulturen i India og då særleg Bombay. Det er eit knallhardt liv, for mange på det absolutte eksistensminimum. Likevel er det mykje latter og glede, sjølv i dei svartaste stundene.

Togreisa til landsbyen for å møta Prabakers familie er talande for kulturen og dei mange misforståelsane utlendingar hamnar i. Lin og Prabaker reiser på 3. klasse, som vanlege indarar gjer. For å få ein sitjeplass er det ein kamp nærmast på liv og død. Prabakar har leigd ein "muskelmann" for å hjelpa Lin.

Når Lin og hjelparen har brøyta seg fram til kupeen, ligg Prabaker over to sete og tviheld seg i dei medan andre riv og slit i han, luggar og slår han, for å få han vekk. Skamslått smiler han lykkeleg over å ha klart å sikra dei plass. Når så Lin reiser seg for ein gammal mann, held Prabaker på å gå frå konsepta: at han kan vera så dum! Her har han nesten ofra livet sitt, og så gir han vekk plassen til ein olding. Og gamlingen hånar Lin også, til liks med alle i kupeen. Lin kjenner seg verkeleg som ein utlending..

Sjølv om eg berre har vore vel ei veke i India (1 dag i 1985 og ei veke i 1988) kjem mange av inntrykka tilbake når eg les boka. Lin/Shantaram begynner med litt uskuldig svartebørs-tenester før han etter kvart blir trekt inn i større mafia-operasjonar. For eigen del var det veldig uskuldige lovbrot..

Boka får meg til å tenkja på starten av ei halvt års reise eg og sambuaren hadde i Sør-Aust-Asia i 1988/1989. Me skulle starta i Nepal, med mellomlanding i New Delhi. I New Delhi mista me flyet til Katmandu og måtte bli ei natt på Indira Gandhi-flyplassen. Der kom me i kontakt med to unge gutar frå Katmandu i Nepal, Suman og Ganga. Dei mista det same flyet som me. Det var kjekke gutar og då me etter ei lang natt var klare til å gå ombord i flyet, spurde dei om me ville gjera dei ei teneste. Dei hadde 6000 sveitsiske franc på seg og ville få store problem med å få pengane gjennom tollen. Då måtte dei rekna med å betala minst halvparten til tollarane. Me gjekk med på å ta med pengane sidan turistar sjeldan vart kontrollerte. Dei to gutane tok jo også ein sjanse ved å gi frå seg pengane til oss, me kunne jo stukke av med dei. Vel framme i Katmandu gjekk alt etter planen; me kom gjennom tollen utan problem og Suman og Ganga fekk pengane sine.

Me vart godt kjende med dei to gutane etter denne "ulovlege" handelen. Dei tok oss med rundt om i Katmandu, hjelpte oss med veksling på svartebørs (det var stor skilnad på offisiell kurs og svartebørs-kurs på den tida) og me vart inviterte med heim til dei og fekk smaka tradisjonell, heimelaga nepalesisk mat.

Boka kan trygt tilrådast, trass i lengda. Men eg må også leggja til at eg synest forlaget ikkje har gjort jobben sin godt nok, boka kunne har vore korta inn utan at det hadde gått ut over kvaliteten.

2 kommentarer:

Unknown sa...

Dette er en flott bok. Jo tykkere jo bedre mener jeg. Antiklimaks å bli ferdig med den. Håper det blir film snart ;-)

Paal Fosdal sa...

Enig i hvert ord. Dette er en fabelaktig bok, tross lengden. Etter å ha lest boken slo det meg at det ikke er gitt hvem som har beholdt sin verdighet; vi i vår vestlige, materialistiske verden, eller en slumboeren i Bombay, som til tross for elendige forhold klarer å holde skjorten sin hvit.