torsdag 16. januar 2014

Den livsviktige jorda

Bonden Wang Lung forstod det. Hovudpersonen i Pearl S. Buck si Nobelpris-vinnande bok ”Den gode jord” brukte alle ressursane sine på å kjøpa jord. Sjølv då han vart ein rik mann og la seg til mange dyre vanar, heldt han fast på jorda. Det siste han sa til sønene sine var at dei aldri måtte selja den. Det skulle dei ikkje, sa dei og blunka lurt til kvarandre.

Pengar kan ikkje etast
Sylvi Listhaug og Jan Tore Sanner har ikkje forstått kor viktig jorda er. Den nye regjeringa gir grønt lys for to omstridde utbyggingar som vil bandleggja store område av den beste matjorda vår. Det er å saga av greina me sit på. Verdas største pensjonsfond kan ikkje hjelpa oss den dagen det blir alvorleg matkrise. Det ser ut som politikarar (og økonomar) ikkje forstår at pengar og andre verdipapir ikkje kan etast.

Nedbygt matjord må erstattast
Men i staden for meir prat om jordvern trengst det konkret handling. Forslaget mitt er at all matjord som blir bygt ned, må erstattast av utbyggjaren med tilsvarande areal av like god jord. Då må det byggjast opp eit fond som kan brukast til nydyrking, grøfting og tilsvarande tiltak for å halda arealet av matjord på minst same nivå som i dag. Men det må gjerast på ein måte som ikkje byggjer opp eit nytt offentleg byråkrati!

Sylvi og Jan Tore lovar å ta jordvern på alvor, medan dei blunkar lurt til kvarandre..

[Lesarinnlegg i 'Nationen' 14.01.14]

Ingen kommentarer: